Dubrovnik - Flere opplevelser og "konsert" på klippene ved muren

Vakre Dubrovnik er tilbake i fordums prakt etter krigens ødeleggelser, - og turistene stimer til "Adriaterhavets Perle". 

Muren ble påbegynt på 900 tallet, ble først bygget i treverk, senere i stein. Fra muren har du et fantastisk utsyn over Dubrovniks røde tak og byens 18 kirketårn. (80% av takene er nye siden krigen)

Muren er vel 2 km lang og er opptil 25 m på det høyeste.

Hotellet Pucic Palace er gamlebyens staseligste, fantastisk stemningsfullt og vakkert.

På ettermiddagen drar de fleste turistene tilbake til cruisebåtene, og det blir en roligere stemning i byen.

Vis-a-vis Hilton ligger et moument, Liberty, en stor koloss av polert stein og glass, som resultatet av en tildeling på 1 mill euro.

Konsertsal som tiltrekker verdes berømtheter. Store utøvere besøker konsertsalen årlig. 

 ...og "Roger Moore arrangerer, i september hvert år, sin kones fødselsdag i denne salen, ifølge "guiden".

City Council Palace, der borgermesteren ble valgt for 4 uker ad gangen i gamle dager. Vedkommende ble stengt inne i City Hall, fikk ikke møte familie el øvrige  borgere. På døren står: "Obliti privatorum, publica curate", (Forget private affairs, deal with state affairs)

I første etasje i City Council Palace er Memory Hall, med bilder av utallige unge menn som falt under krigen. Sterkt. Monteren på bildet her inneholder restene av det Kroatiske flagget som vaiet på Festningen, "Fort Imperial", på toppen av Mount Srdu under krigen.

Det er tid for en pause, og vi finner en strandbar på sydsiden av muren, vi er veldig motiverte for denne pausen.....

Herfra kan vi se ut til Cavtat, havnen hvor vi skal sjekke ut fra Kroatia morgenen etter.

Strandbaren fotografert tiiiidlig neste morgen :-)

Plutselig dukker det opp 2 unge tyske musikere, Anniken og Matthias. Vi ba dem spille, og mot "bevertning ++" slo de seg ned ved vårt bord, og vi fikk en flott konsert!

Stor begeistring, ikke bare i vårt selskap, men også for de øvrige gjestene på baren. 

Anniken makramerte arm- og ankelbånd for salg.

Vakkert fløyte- og gitarspill.

Dagen ble avsluttet på Restaurant Posat, rett ved Hilton. Restauranten kan anbefales, utmerket mat og vin, og sentralt i forhold til gamlebyen, rett på utsiden av muren, (på vestsiden.)

Dubrovnik - for en by!!!!!!!

Dubrovnik, here we come!

Etter "kappseilas" med Toa 3, seiler vi mot Dubrovnik. Vi har valgt å ligge ved ACI marinaen inne i kanalen.

4 store cruiseskip indikerte at vi ikke ville bli alene i byen.

Et flott skue fra ACI marinaen i Dubrovnik, de to kirkene ligger majestetisk blant oliventrær, palmer og popler.

Et gammelt bilde av gamlebyen i Dubrovnik, omgitt av muren, som beskyttelse av byen både fra land- og sjøsiden.

Vi gikk rundt hele muren. Tettliggende hus, et mylder av tavernaer i sjarmerende, veeeldig smale gater.

"Hovedgaten" i gamlebyen, med utsikt mot Cavtat i sør.

Orofrio fontenen fra 13-1400 tallet som er del av Dubrovniks vannforsyningssystem. Ble ødelagt under krigen, men gjenoppbygget og fortsatt i bruk.

Maskene som holder kranene rundt den 16 kantede akvedukten er populært turistskue, og kjærkomment i varmen.

http://www.dubrovnikcity.com/dubrovnik/attractions/onofrio_fountain.htm

Fint skue mot bastillien omgitt av blågrønn sjø.

Steinskulpturen "TV-stol" av Ivan Tokie, faktisk god å sitte i!

Et av de mange 10-talls smug med tavernarer side-om-side.

Lunsj på "Lucin Kantun" med gode venner, Anette, Helmut (her samme med Svein) og Anton from Holland. (kjenner Per og Pål i Nevlunghavn)

Kroatia, slipsets hjemland, noe de markerer.

En morsomhet: fanger kunne tidligere "prestere" seg til fritagelse fra straff på følgende måte, hvis de barbent og uten skjorte klarte å stå stille en viss tid på hodet til dette "steinhodet", slapp de straff.

En av mange rikt utsmykkede kirker, mange ble bombet, men er gjenoppbygd.

Apotekmuseum i en vakker hage med frukttrær og blomster.

Den største grapefrukten jeg har sett.

Et nydelig gammelt apotek, hvilket møbel!

Dubrovniks største hotell ble bombet, men kjøpt og gjenreist av Hotel Hilton, et praktbygg.

Stemningsfullt opplyst bymur.

Mljet og seilas mot Dubrovnik.

Etter justering av seil, endel teknisk sjekk og bunkring, settes kursen mot Mljet, via Solta. (Kapteinen måtte ha en siste kalvefilet på Sesula før vi forlater Kroatia....for denne gang.)

Hjertelig gjensyn med Anette og Helmut (fra Sveits) i Tao 3, i en HR48 vi traff sist høst. Her i Polace, en godt skjermet havn nordøst på Mljet.

Happy Hour hos Anton fra Nederland. Anton er erfaren seiler, har sin båt liggende i Dubrovnik, og har seilt Albaniakysten flere ganger. Mye nyttig informasjon å få for oss som hadde vurdert om det var trygt nok å seile rett sørover fra Kroatia til de greske øyer, eller om vi burde gå via Italiakysten. Anton er forøvrig "godt" kjent i Nevlunghavn, der han festet med Per og Pål for en del ti-år tilbake.... altså felles kjente, artig ;-)

Kalamare, grillspidd og tunfisk i hyggelig lag på Antons "stam-konoba" i Polace...

..... hvor Anton tydeligvis er kjærkommen gjest.

Dagen etter kappseilte vi med Tao 3 mot Dubrovik. Det var forbausende hvor likt båtene seilte, det ble en morsom seilas, tidvis i ganske frisk vind.

Tid til å ta fine seilbilder av hverandre fikk vi også :-)

En flott dag på sjøen, og vi ser frem til å oppleve Dubrovnik.

Sesongåpning - Svein med gutta gjør klar Abela og får årets første seilas.

Sesongåpning - Svein med Bent, Lars og Bjørn gjør Abela seilklar, og får årets første seilas gjennom Kornati til Rogoznica.

Stopp i Trogir, underveis fra Split til Biograd na Moru, hvor Abela har ligget under presenning i vinter. Det smaker med en kaffekopp før de vandrer ned til Central Square i Trogir, som står på UNESCOS Verdesarvliste.

Bent og Lars ved kanalen i Trogir

En tur innom The Cathedral of St. Lawrence, på Cetral Square, Trogirs mest berømte monument, forøvrig også en av de viktigste arkitektoniske moument i Dalmatia. 

De måtte også en tur opp i tårnet i katedralen,

før de spiste lunsj på brygga i Trogir, og dro videre til Biograd.

Etter endel jobbing med pressening, vasking av dekk og sjekking av antenner i masten, er det klart for seilas. Lars tar roret og er i sitt ess.

Kapteinen, 23 m opp i toppen av masta på Abela, Heist opp av venner en kan stole på......

Frisk seilas sørover gjennom Kornati......

Bjørn med stø kurs for Rogoznica.

Skalldyr hos Antonio i Rogoznica.

Kveldsstemning ved Murter.

Lars og Bent pusser skutesiden, Havfrua setter stor pris på den jobben!.

Så en liten Måkeleksjon fra Kroatia. Måkene, som likner på vår hjemlige gråmåke, er Gulbeinmåker. De gule beina kan skimtes på de to første bildene. De to siste bildene viser vår egen gråmåke. Som du ser er beina på gråmåka ikke gule, men lett rosa. Ellers er de to artene temmelig like, dog med en del små forskjeller. Tidligere var gulbeinmåka og gråmåka ansett som en art, men er nå definert som to. Gulbeinmåka sprer seg raskt i middelhavsområdet og nordover. Den sees nå av og til på våre kanter. Snart blir den vanligere her, i følge Bent.