Oban på vestkysten av Skottland

Søndag kl 21:30 ankom Abela 3 Oban etter en lang dagstur.
Samtidig som vi kom inn fjorden til Oban kom Berit med toget via fly fra Norge og møtte oss på brygga. Alle var enig om at det var en kjempegod timing!
Imorgen går turen videre til Crinan kanalen.

Berit mønstrer på i Oban

Oban whisky destilleri




Skal snart smake med en whisky



Oban marina



Caledonian kanalen

Nå skal vi gjøre noe ingen av oss har vært med på før, – og alle har små sommerfugler i magen. Vennlig slusevakt tok imot oss og fortalte med stor ro at dette skulle gå bra. Vi gir beskjed oppover så bruene blir åpnet. Viktig at bakre tamp blir festet først, deretter fremre tamp. Fendere langs hele siden og i tillegg to kulefendere. Vi fordeler oss på båten, en passer tauet foran, en bak, en på fenderne, og en på land. Skippern styrer. Den største utfordringen var å få baugen ut fra kanalsiden når vi kjører inn i neste sluse.

Ferden gjennom kanalen gikk gjennom lange områder med fargesprakende blomster og trær. Det var som å kjøre inn i en eventyrverden, fantastisk å sige mellom grønne sider i kanalen. Det var spennende å oppleve vennlige slusevakter  hjelpe til å løfte den 20 tonn store båten opp gjennom slusene. Av alle de vakre plassene i kanalen vi gikk gjennom var det Kytra Loch som tok prisen. Vi gikk også over Loch Ness uten å møte sjøuhyret. Etter at vi hadde gått ned Neptun Staircase med 9 sluser og ut i salt vann igjen, satte vi kursen mot Oban.Totalt har vi gått gjennom 29 sluser og 10 svingbruer. Kanalen er 96,5 km lang, hvorav 35 km er kanal, resten sjøer.

På vei inn i første sluse

 



PÅ vei i Caledonian kanalen



 



 



 

Ned Neptuns Staircase. Vi ser havet



Slusevakt Linda Moore ved Kytra Lock

  

Slusevakt

 




  






Blid sluse vakt

   






 



  

Flott landskap




Skipperen følger med

 

Middag ved Kytra Lock



Caley Marina

Vel på plass i Caley marina møtte vi utrolig positive hjelpere. Problemet med baugpropell ble løst, - det var en feil med bryteren. Dunkelyden viste seg å være ganske omfattende.  3 skruer som holdt dynamoen viste seg å være røket tvers av! Motoren måtte jekkes opp for at det skulle kunne bli reparert. Etter 2 dagers grundig jobbing av Jerry og skippern på hodet inn i motorrommet var vi klar for testtur på kanalen. Alt fungerte bra. Denne marinaen kan vi anbefale!

2 dagers verkstedpause i kanalen ga oss en mulighet for å bli litt kjent i Inverness. Vi fikk en stampub med fantastisk matservering, Clachnaharry Inn, kan anbefales.  www.clachnaharryinn.co.uk

Svein B fikk oss etter mange timers stor innsats i PC- kroken på nett, ved hjelp av mobilt bredbånd, Vodaphone, som  kan gi oss internett tilgang helt til Irland, og som kan oppgraderes i hele Europa.

Lars har gått lange turer til bakeriet i sentrum og sørget for klisj til formiddagskaffen. Før vi reiste videre forlot Lars oss og reiste til Italia

Første morgen i Skottland

Lars tester dusjanlegget og finner bakeri. Vi har behov for å få sjekket baugpropell, kartplotter og den nye dunkelyden i motoren. Rådet vi fikk fra harbourmaster var Caley marina som ligger  4 sluser opp i kanalen. Kontakt blir etablert og kl 12 er vi i bevegelse. Sealock, nederste porten, kan bare passeres pluss minus 4 timer rundt høyvann. Klokka 13 er vi fortøyd ved styrbord side ved Clachnaharry sealock. Caladonian kanalen venter.

Første kveld i Skottland

Etter ankerdram og sjekket fortøyning var det tid for mat og øl. Taxi til sentrum til puben taxisjåføren anbefalte.  Det slitne mannskapet tumlet i land og var strålende fornøyd uten annen servering enn “fish and chips” uten noe å drikke til! Etter en lokal øl som ingen klarte å drikke opp og litt highland-musikk på puben var mannskapet helt utmatta og klar for senga og en hel natt søvn. Den samme taxisjåføren tok oss tilbake til båten.

Abela 3 ankommet Inverness

Endelig er vi på Internet igjen etter mye prøving frem og tilbake. Etter å ha kjøpt et mobilt bredbånd fra Vodafone er vi endelig på luften --HURRA!

Etter 3 dagers seilas kom vi frem til Inverness tirsdag kveld. Se oppsummering under.

Bente til rors over Nordsjøen 1. mai.
Bildet tatt av dansk båt

En etterlengtet ankerdram

Ankerdram i Inverness

Nordsjøen er nå tilbakelagt på 3 døgn og 8 timers seilas. Første 10 timene kjørte vi motor på havblikkSkagerak inntil vi fikk en frisk østavind passende til å heise genoa som vi seilte med over hele Nordsjøen. Vinden pendlet mellom  n- øst og s-øst og varierte i styrke mellom 8-10ms. Etter 1 døgns seilas passerte vi Lindesnes og satte kursen mot Inverness. Vinden holdt seg til siste natten før Scotland. Motorseilte gjennom siste natten.  Perfekt seilas! Tirsdag morgen steg Scotland opp av havet i morgenlysningen. Den siste dagen hadde vi flott seilas med full seilføring inn til Inverness. Her ankom vi i skumringen etter navigering gjennom grunne områder hvor vi lærte mye om seiling med tidevannsforskjeller. Vi måtte unngå laveste lavvann for å komme over de grunne områdene i innseilingen. Spennende!

Været underveis har vært strålende fra lettskyet i starten til tindrende klarvær de siste to døgn,- sol om dagen og klar stjernehimmel om natten. Har gitt oss litt røde neser.

Draupner var den første plattformen vi passerte, deretter fulgte de på rad og rekke inn i britisk sektor. Imponerende skue om dagen og flotte opplyste installasjoner om natten. Det var både flytende plattformer  med AIS.registrering og faste installasjoner.  Annen trafikk så vi også tydelig rundt oss med den nyinstallerte AIS, som ga oss nyttig informasjon om båtene og plattformene vi hadde rundt oss. Backup navigasjonssystem på PC ble etablert. Kartplotter og radar var god støtte.   Vi gikk i vakter på 4 timer, 2 på hver vakt, - Lars/Alf og Svein B/Bente. Svein H var på topp. Det viste seg å være en god løsning å ha Svein på topp, det ga en frihet, han kunne bidra på begge vaktene og hadde tid til å ordne ulike ting som var viktig for videre seilas. Dette var første økta på den lange seilasen og det mange rutiner som skulle etableres og det var mye spenning. Vi erfarte at til tross for at vi var heldige med vær og vindretning så var vi slitne etter 18 vakter med konsentrert innsats og forsøk på soving,- og det var godt å komme i land.

Svein B har tatt rollen som co-skipper og kokk med stor bravur,- og har videreført Berit sine gode gryter. Været tillot oss varme suppelunsjer i kaffekrus og treretters middager i papptallerkner på fanget i cockpiten. Berits eplekake holdt akkurat over Nordsjøen.

På vei inn til Inverness hørte skippern en ukjent dunkelyd fra motoren,- vi lurer alle på hva det kan være.-  Nå har vi landet i havna i Inverness, inntatt ankerdram, vært på byen og fått “fish and chips”, vært innom puben og smakt på ølet og den levende musikken. Nå er det kanalene som venter.