PATRAS

Patras ble en stor positiv overraskelse. Rod Heikell har rett når han sier Patras må få en sjanse, selv om den fra sjøsiden ikke virker særlig forlokkende. Fra vi kom i land, opplevde vi en by som sydet av sydlandsk sjarme og uteliv. Det var blide glade mennesker overalt, intet minner om et land i krise.

Utestedene var fulle, folk vennlige og tipset om bra spisesteder. 

Fra havneområdet går hovedgaten over i en trapp opp til noen flotte gamle eiendommer. Det ble dagens gode trimelement.

Greit med en pause for fotografen halvveis i en trapp med 200? trinn.

"Sailing Club of Patra" hadde en utsøkt fiskedisk, og alt var selvsagt villfisk! Nydelige viner og oljer. Vi fikk anbefalt endel greske viner, endel også fra Peloponnes.: 

Ruiner fra Romertiden, Rådhuset.

Den store Katedralen, sett fra ruinene fra Romertiden.

Ruiner og delvis restaurerte byggverk av stadioen fra Romertiden.

To gedigne statuer, en med en kvinnefigur og en kriger, på hver sin side av torget. 

Solnedgang over Patras gulfen.

Fra øst til vest i KORINTKANALEN og RION broen.

Kurs mot Korintkanalen før soloppgang fra Kanakibukten på øya Salamis mellom Athen og Korintkanalen.

Vinden er litt for mye vestlig til at vi kunne stå helt opp, 

men vi kommer opp som en av de første båtene den dagen og slipper lang venting. Fyret ved østre ende på kanalen.

Administrasjonsbygningen. For ca 260 Euro er vi klar for den 6.3 km lange kanalen, Forøvring verdens dyreste kanal å passere, målt i forholdet pris/lengde. Kanalen ble bygget i 1881 - 1893.

 Vinden, det lille som var, var selvsagt vestlig. Etter en lang dag med motorkjøring, nærmet vi oss Rion broen, mellom Rion på Peloponnes og Andirrion på fastlandet. Verdens flotteste bro? Sikkert ikke, men flott! 

Bra vær vestover, 

men tordenværet som var meldt, var på vei fra øst.

Det er like fasinerende hver gang en passerer en bro med en mast som rager nær 25 meter

Godt å vite at broa er høyere, for det ser ikke pent ut :-)

Det gikk bra denne gangen også :-)

Fergene piler i begge retninger i ett sett,  

(er broavgiften veldig høy tro :-))

Vi kommer inn mot Patras, rett sørvest for broen. Patras er en av Hellas' største byer. 

Førsteinntrykket var ikke imponerende, men det skulle vise seg at byen var vel vert et besøk. 

Syros - Kitnos - Kea -Sounion - Aigina.

Vi forlater Finikas på Syros og Georges, som hadde passet Abela de 2 ukene vi hadde vært i Norge. Georges tilbød også at om Abela kom tilbake til Finikas for vinterhavn, skulle han følge opp og ta hånd om skuta.

 Vi seilte over til Stefanos bay på Kitnos, der vi hadde vært med Marit, Christer, Jacob, Haakon og Ella 2 år tidligere. Fin havn, med de to bygningene, kirken og

den sjarmerende gården, med geiter, kyr og esel. 

Vi ser Ellas "parmesanost" rett sør, mot Serifos.

Ny fin bebyggelse rundt sørsiden av Kaviabukten på Kea. I bukten var det allerede ganske fullt, så vi satte kurs mot vest, mot Athen.

Fyret på øya Mikronisi, rett øst for den sørøstligste spissen på fastlandet. 

Kapteinen oppdager Poseidons tempel litt lenger inn.

Tempelet troner flott over bukta, som er Athenernes "Sandspollen", 

ofte valgt som ankringssted mens en venter på at sterk vind skal legge seg før innseiling til Athen / Pireus. 

Vi seilte videre til Aigina, til Klima, en flott bukt sør på øya. Her ble en stor og viktig beslutning tatt: vi skal avslutte prosjekt "Abela til Middelhavet". Og selv om det var fullmåne og en utrolig flott kveld, kom vi til at "nok er nok", De 3 årene vi skulle seile i Middelhavet ble til 5 eventyrlige år med flotte seilaser, opplevelser og møte med mange flotte mennesker, minner for livet!!! Tanken har selvsagt ligget der det siste året, det har vært mange momenter for og mot, og beslutningen lå langt inne.

Kanskje ikke så vanskelig å skjønne at et av momentene FOR, har noe med dette bildet å gjøre, 2 av 4 av verdens deiligste barnebarn.

Da må det legges en plan for hjemreise, blir det Gibraltar og Biscaya, eller transport pr bil fra et eller annet sted i Middelhavet? Bjørn har allerede meldt seg som mannskap over Biscaya igjen...... Men det er noen steder vi gjerne vil se igjen før vi drar hjem, Fiscardo, Corfu og Sardinia. Kanskje også en tur innom Nice?

SYROS

Etter er lang seildag fra Leros, vi startet før soloppgang, vurderte vi å ankre på Mykonos. Rod Heikells beskrivelser av øyene i Kykladene gjorde at Syros fristet mer, noe vi ikke angret på.

Gamle Syros ligger der "hovedstaden" for Syros, Ermoupolis (Hermoupolis) ligger, på østsiden av øya. Utgravninger har vist at Syros var befolket allerede for ca 4500 år siden.

Umiddelbart slo det oss at her er det stor aktivitet! Syros ligger ca 40 nm fra fastlandet, og er en av de travleste havnene på de greske øyer. Før Pireus var den Hellas' mest trafikkerte havn. Mye fergetrafikk og mange ulike tjenester for nyttetrafikk og lystbåter.


Ermoupolis har navn etter Hermes, guden for handel. Ermoupolis etablerte seg tidlig som hovedsete for Kykladene, og har fortsatt status som det, og øya er den tettest befolkede i øygruppen.
En del av byen sett fra Anastasi kirken.

Ermoupolis er bygget i amfi, som to tvillingbyer, en Ortodoks og en Katolsk. De reflekterer historien. Men de lever i skjønn forening, regelen er enkel, barna får automatisk farens tro.

Emoupolis har kjempet for å bevare status som hovedstad for Kykladene. Fra dampskips perioden ble Emoupolis hovedhavn i Egeerhavet, og vesentlig bunkringssted for kulldrevne dampskip som passerte Kykladene. Denne viktige posisjonen forsvant da olje tok over for kull, og skipene hadde lenger rekkevidde før bunkring. Men Syros har maktet å opprettholde havnen her som en busy og ettertraktet havn, men ulike tjenester både for nyttetrafikk og fritidsbåter.
På Patmos sa bl a Volvoservice mannen Peros, "trenger dere service er Volvos mann i Ermoupolis Middelhavets beste"!😊

Det er et ganske stort havneområde for lystbåter, men fergene, som går inn her, lager mye bølger og endel ubehag.

Havneområdet har restauranter tett i tett, helt ned til fortøynings pullerne.
En blir betatt av de flotte klassiske bygningene, spesielt flott er Rådhuset, eventyrlig vakkert på den store Miaoulis plassen, flombelyst.
Det holdes konserter på plassen noen ganger, trappene er amfi.
Gaten fra havnen og opp til Rådhuset.

Apollon teateret, (også kalt La Piccolo Scala)...
... verdsatt som en "arkitektonisk juvel.


Det var flat sjø da vi kom inn til Ermoupolis, men samme dag meldte de sterk vind. Ermoupolis har ingen god havn mot sterk meltemi, så vi seilte til den store bukten på sørvest siden av øya, Finikas.

Finikas fra nord. En fantastisk fin bukt for nordlige og østlige vinder.

Det viste seg å være en kjempefin havn mot meltemien som etter hvert meldte seg, det ble målt 50 knop på østsiden av øya, den slet i riggen her også, bevares, men her var kastene vesentlig mindre sterke, og vi lå trygt!
Disse endene var det endel av i Finikas, og Bent kunne fortelle at det er en hybrid av knoppender.


Syros berømte baker, utsalg både i Ermoupolis og Finikas. Verdens beste grovbrød, det er faktisk sant :-) og god eplekake. 
Syros er berømt for sine originale småkaker, Loukoumi's, noe HELT annet enn kopiene som lages rundt på øyene! :-) Bare spør en som bor her.

Her skal Abela ligge de 10 dagene vi er hjemme for å kose, og være sammen med barnebarna.

 Georges sørger for at Abela har ankerlanterne som fungerer.

Georges har lovt å passe godt på skuta mens vi er i Norge.

  Stranden litt tidlig i sesongen.
Finikas har en lang fin strand, skjermet for meltamien.

Fra en høyde på Syros med Mykonos i skyline.

Kapers, blomst og frukt. Vokser rett ut av stenvegger.