En overnatting på Scedro med middag hos familien Porat ble en påminnelse om at eventyret ikke kan vare evig.
Vi får vite at ekteparet Porat har blitt pensjonister og har leid ut restauranten til en dame med små barn. Det er ansatt en gourmetkokk.
Hos Porat har vi hatt fast meny, starter med egenprodusert vin, olivenolje, skinke og ost, og hovedrett, selvfisket, grillet fisk med egenproduserte grønnsaker. Far Porat var en bauta ved grillen, og Mor Porat en stødig og elskverdig "altmuligiserveringen" som vi var blitt kjent med to år tidligere. (Ref tidligere innlegg fra besøk hos familien Porat på Scedro.)
Vi bestilte som vi pleide, og ingen tvil, kokken kunne jobben sin, det smakte fortreffelig, og det var gjort endel oppgraderinger på lokalet så det var fint der, men familien Porat var jo ikke der. Det var noe vesentlig som manglet.