Vi trodde meltemien hadde gitt seg for denne gang, men
Kapteien ”leste” skyene, ”det blir nok litt vind fortsatt”, han pekte på det
han kalte sigarskyer, Det var høytrykk,
tørr luft og det var dannet seg skyer på le-siden av fjellene.Det er en type
skyer som kalles ”altocumulus lenticularis”, (også kalt linsesky på norsk). Disse oppstår utelukkende i nærheten av
forhøyninger i terrenget. Idet den kraftige vinden høyt oppe i atmosfæren
treffer på en hindring, oppstår det en bølgebevegelse som tvinger luften høyt
nok til at disse skyene dannes. Disse ”sigarskyene” kunne være tegn på at det
fortsatt var liv i meltemien.


ASTIPALAIA.
Kamera fikk hvile til vi 5 timer senere igjen er i smult farvann. Denne øya hadde vi ikke lest om, og fikk den overraskelsen! Så sjarmerende og flott!
Vi runder den sydvestre kysten på øya, og oppdager Agios Konstantinos, (Sankt Konstantin.) med en flott strand.

På toppen av Chora'en troner det venetianske slottet, hvor Querini-familien hersket i flere hundre år fra 1300 tallet.
Sørøst på øya ligget det gamle klosteret, Panagia Poulariani.

Astipalaia fremsto som en meget vakker og severdig øy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar