lørdag 10. august 2013

Symi

Fra Tilos setter vi kursen nordøstover mot Symi.  Den lille øya ligger mellom Kos og Rhodos. (se kartet.) 
Vi går mot bukten på sydsiden. 
Symi hadde på 1900 tallet skipsbygging og svamp som viktigste næring, nå er det turisme som  gjelder. Idag bor endel briter og italienere på øya.
Midt i bukta ligger et imponerende kloster, Panormitis.
Klosteret ble bygget tidlig på 1800 tallet, og det bor fortsatt munker her. 
Dette iconet ansees som det nest viktigste iconet i Dodecanesene av Erkeengelen Michael.

Klosteret har brødutsalg, populært for også for båtfolket. Vi ser nok et eksempel på at kirker og klostre har en fantastisk evne til å få bygget på spektakulære steder. Vi lå for anker i bukten for en natt, før vi neste dag "svinger innom" Rhodos på veg til Tyrkia.
Litt sørøst for Symi ligger en liten øy, Seskli, med en flott, turkisfarget strand. Vi stoppet der og baaaaaadet!



fredag 9. august 2013

Tilos - Livadia

Vi er underveis fra Astipalaia med kurs for Tilos.
Det er mye sjø, bølgene skummer rundt Abela, .. 
... og plutselig oppdager vi en flokk med delfiner som leker rundt, vi prøver å fange dem på filmen, ......
......men de er superraske og dukker opp på styrbord mens vi jakter på babord og omvendt....
Men der lyktes vi!!!!
Vi seiler inn mot Livadia, den største byen på Tilos. (på østsiden av øya.)
Fjellveggen på nordsiden av innseilingen var røff 
og flott! 
Her er det fine veger og stier for fotturer.
En vakker kirke i sentrum av bebyggelsen, ved sjøen. Rullestenstrand langs hele bukten,.

En flåte av seilbåter var på todagers besøk i Livadia. Vi ankret opp på reden. Foretrekker jo det slik at vi kunne ta morgendukkert!!
Soloppgang i Livadiabukten, Vakkert! Og nå fikk vi første morgendukkert uten bølger på 3 uker! Deilig!!! Vi nøt fløyelsmorgenen. Endelig var meltemien over for denne gang!

Astipalaia


Vi trodde meltemien hadde gitt seg for denne gang, men Kapteien ”leste” skyene, ”det blir nok litt vind fortsatt”, han pekte på det han kalte sigarskyer,  Det var høytrykk, tørr luft og det var dannet seg skyer på le-siden av fjellene.Det er en type skyer som kalles ”altocumulus lenticularis”, (også kalt linsesky på norsk).  Disse oppstår utelukkende i nærheten av forhøyninger i terrenget. Idet den kraftige vinden høyt oppe i atmosfæren treffer på en hindring, oppstår det en bølgebevegelse som tvinger luften høyt nok til at disse skyene dannes. Disse ”sigarskyene” kunne være tegn på at det fortsatt var liv i meltemien.
Selv om det var rolig og fin sjø da vi seilte ut fra Katapola i sørvestre bukt på Amorgos, fikk vi husket oss den dagen også, nå med kurs for Astipalaia.
Forsvaret var en utmerket bølgebryter på utsiden av Katapola. Vi forlater skjermet farvann før vi igjen får fylt seilene med kuling fra nord. Men vindretningen ga oss en fin slør.
ASTIPALAIA.
Kamera fikk hvile til vi 5 timer senere igjen er i smult farvann. Denne øya hadde vi ikke lest om, og fikk den overraskelsen! Så sjarmerende og flott!
Vi runder den sydvestre kysten på øya, og oppdager Agios Konstantinos, (Sankt  Konstantin.) med en flott strand.
 Vi ser videre inn mot gamlebyen, Chora Astipalaia, nordøst for Livadi. Astipalaia ble kalt "God's bank" p g a de mange velduftende blomster og frukter. Astipalaia gjennomgikk okkupasjon av Kreta, den minoiske era, ca 2000 år BC, før den ble gresk.
På toppen av Chora'en troner det venetianske slottet, hvor Querini-familien hersket i flere hundre år fra 1300 tallet.
Et av kapellene i Chora'en.
...og ett til.
Her er den nyere bebyggelse ned på nordøstsiden av Chora'en.
Chora'en og vindmøllene.
Vi valgte å ankre opp i den østligste bukten på Astipalaia. 
Fin sandbunn som ga godt hold for ankeret.  
Jammen ble det ikke fullmåne her også :-)
Sørøst på øya ligget det gamle klosteret, Panagia Poulariani.
Litt opp i høyden over Panagia Poulariani ligger ruinene etter et romersk bad, severdighet på stedet.
Astipalaia fremsto som en meget vakker og severdig øy.



mandag 22. juli 2013

Fra Antiparos til Amorgos - besøk på Klosteret "The Monastery of the Panayia Hozoviotissa".

Marit, Christer, Jacob, Haakon og Ella mønstrer av på Antiparos, der har de leid et hus i 2 uker. 
Vi konstaterer at forholdene er levelige der også.... Her ser vi fra huset og mot sundet mellom Antiparos og Paros. 
Avskjedslunsj med mannskapet den siste uken.
Vi setter kursen mot Amorgos. Meltemien gir kraftig vind med tildels store bølger, og Abela "reiste seg på bakbena" et par ganger, nesten som Jacob fremstilte det på tegningen sin.
Ja, det blir jo litt mye poff i seilet noen ganger...:-)


Sørøstsiden av Paros er spesielt vakker, frodigere enn mange av de andre øyene, og mange vakre hus og husklynger. Vi synes naturhavnene var for lite beskyttet mot meltemien, og valgte å gå til Amorgos, sydvest for Paros og Naxos. 
Vi ankommer Amorgos, og velger å gå inn i havnebyen i Katapola som var anbefalt som bra i meltemi, og dette stemte. Hyggelig havn, og hovedsenter for øya er Chora oppe på fjellet. 
Amorgos har helt fra antikkens tid vært priset som trygg havn i Katapola og gode ankringsplasser på nordkysten. Ved 300år BC , var Amorgos regnet som en av de viktigste sivilisasjoner i Kykladene. 


Øya har flere monumentale kapell fra tidlig kristen tid, her ruiner etter et som ligger i Paradisbukten ved innseilingen til Katapola. 
Like ved Paradisbukten ligger et vrak, det var med i Filmen "The Big Blue" som ble spilt inn på stranden "Anna", nevnes senere.

Vi fikk plass ved brygga rett ved fergekaien. Fiskerestauranten rett inn var stedets mest populære.
Stor fergetrafikk, til alle døgnets tider. 
Solnedgang fra fiskerestauranten..
Vi busser opp til Chora morgenen etter.
Vi skal besøke stedets kjente Kloster,  "The Monastery of the Panayia Khozovitissa". Klosteret er avsidesliggende, og var ukjent for de fleste inntil for noen år siden. Nå er det regnet som et av Hellas' største religiøse og kulturelle monument.
Vi valgte å gå fra Chora til klosteret, god mosjon for båtfolk. 
Fulgte geitestien 2 km ned mot sjøen.
Så 300 trappetrinn opp til Hozoviotissa klosteret, også kalt "Klosteret med alle trappene".

Klosteret har en helt unik beliggenhet, 300 meter over havet, helt inn til fjellveggen, som danner klosterets bakvegg. Det blir også kalt "klosteret med bare en vegg". Påbegynt i 1088, ferdig i 1113. 

Klosterhaven i terrasser nedenfor. 
Kappersplante rett ut av steinmuren.

Fra trappegangen opp til klosteret ser vi ned på stranden "Anna", hvor filmen "The Big Blue" ble spilt inn. Filmen gjorde øya Amorgos verdenskjent, og stranden til øyas mest populære.
Inngangen til klosteret. Høyden på døren var ikke "høy", 1,2 m?
Fine hvitkalkede vegger, det ser velstelt ut. Vi blir invitert inn og får vin og vann. (mest vann)
Et kapell med mange vakre iconer.

Dette icon'et er det sentrale klenodiet i klosteret. "Det mirakuløse Icon av Jomfru Maria av Hozoviotissa". Konturene i hodene til mor og barn er slitt, men sølvinnrammingen var i fin stand. Icon'et voktes, vi fikk ikke fotografere det, så dette er tatt fra en bok. Det kommer fra Hozovo i Jerico, Palestina, og klosteret ble bygget til ære for Maria. Det ble 2-300 år tidligere bygget et kloster nede ved havet, men frykt for at det skulle bli røvet gjorde at nytt kloster ble bygget i fjellet.

Det sies at klosteret ble bygget ved et mirakel rett på det bratte fjellet. Byggingen ble startet etter at en jernnagl, (25 x 3x3cm) og verktøy ble funnet naglet til fjellet, høyt opp over der klosteret ligger nå. Det ble tolket som et klart tegn på at det var her klosteret skulle ligge. Så ble en arbeider heist ned i en tønne hvor han arbeidet fra. Guiden fortalte at hans oldefar, hans bestefar og faren hadde sett naglen i fjellet. Nå er den tatt ut og ligger i et skrin med glassvegg i et av kapellene vi fikk se. Robust nagl, men du verden......! Det ble brukt sten fra Milos, den var lettere enn den lokale stenen. I 1633 var det 60 munker her. Nå er det 3 munker som holder til her.  
Vi gikk opp til Chora'en  igjen, veldig klar for lunsj.
Gresk salat :-) og fylte auberginer. nam nam.....
 
Flott kulturlandskap, velholdte terrasser for olivendyrking. 
Vi imponeres over frekvensen og standarden på fergene som "piler" mellom øyene. 
Havfrua leser guidebøker, noe for Abela-bloggen?