Kas og Bayindir Limani

Rett sørøst for byen Kas ligger en veldig bra bukt, Bayindir. Spesielt populær for seilende nordmenn, spesielt bra le for østlige og sørlige vinder. Vi hadde en veldig hyggelig middag med Anne Berit og Arne fra Ålesund, som lå ved bryggen med sin Najad da vi kom. De delte mange nyttige erfaringer  både fra denne bukten og ellers fra Kas by og Kas Marina, etter mange år i området.
Stedet var også et naturlig stopp for fotturister. Det var spesielt mange tyskere som stoppet ved dette pensjonatet når de gikk den lykiske vandrestien mellom de gamle oldtidsbosetningene. Den går hele vegen fra Fetije til Antalya. Pensjonatet tilbyr praktiske små hytter for vandrere og badegjester.

 Kaptein og frua måtte også teste ut deler av denne vandreveien mellom Bayindir og Kas, stedvis ganske bratt....

 Bra utsikt til pensjonatet med Anne Berit og Arnes Najad og Abela.

 Stien gikk rett forbi noen gamle gravkamre.

 Skillpadder møtte vi flere ganger, både i sjøen og på turstien.

Naturen er så vakker her med mye friske blomster, ....

... og bra beite for eslene.....

 
Denne typen dyprøde calaer så vi endel av....

 Vi nærmet oss Kas, og ble plutselig tilropt av en dame som plukket bær.

Hun bød på bærene, bjørnebærlignende, men mye søtere og ikke harde stener som de nordiske.  Hun kalte dem "tot", men det er vel mulberries dette vel? Tyrkere er veldig vennlige, imøtekommende og hjelpsomme.

 
Kas Marina, bare noen år gammel, fremstår veldrevet og ordentlig.

Vi valgte retur til Bayindir pr båt. (tror ikke den var blitt godkjent for passasjertrafikk i Norge.... )

 Kas by ligger helt sør i Tyrkia, og bare ca 2 km fra Kastellorizo, den lille greske øya vi har problemer med å dra forbi.... Her på restaurant Kastellorizo, vi venter på at skorpionfisken skal bli klar fra grillen. En Påsketradisjon på denne restauranten er gryte av geit. Sjefen fristet med en slik gryte, og er klar med en også første uke i mai....... vi ser frem til det....

Her et bilde som viser bebyggelsen Kastellorizo by før den ble bombet av tyskerne under 2 verdenskrig. Den gang var det ca 20000 innbyggere på øya, nå er det 200, men mange av etterkommerne av de som måtte rømme eller ble drept den gangen, kommer nå tilbake til øya, bygger sommerhus der og blir der i flere måneder.

Kapteinen på Abela er svært glad i bakverk..., og gir seg ikke før han finner den som baker det beste brødet og eplekakene på stedet... her tilbake i Finike....