Ithaka - (Ithaci) Odyssevs kjære øy.

I følge Homer er Ithaka Odyssevs hjemsted. Og det påståes at det fortsatt er Homer som best beskriver øya. Den ligger rett vest for øya Kefalina, adskilt med et sund. Det sies at Odyssevs strevet med å finne hjem etter Troja-krigen, og at allerede femti friere hadde okkupert borggården klare til å kjempe om Odyssevs kone, Penelope, for derved å kunne overta kongsmakten på øya. Sønnen Telemakos venter på sin far. Athene, krigsguden, i Odyssen kalt Pallas Athene, er bestemt på å sette mot i unge Telemakos, bruke han som en viktig brikke i den forestående maktkampen mellom Odyssevs og hans rivaler. Hun forvandlet seg til en flyvende gud, som en krigfører. Mentes, som steg opp fra Olympos takkede tinder og steg ned ved Odyssevs borgport på Ithaka med en lanse av kobber, Telemakos var den første som så "ham", han tenkte sårt på si far. Mentes satte støkk i "frierne", Guden Mentes kom inkognito, Telemakos fikk han i  huset, og fikk vite at hans far lever. Telemakos forteller om den ydmykelsen frierne daglig utsatte han for, ved å okkupere hans hus og vannære hans mor. Pallas Anthene tordnet på hans vegne og ildnet han opp til å snakke til mengden og ruste et skip for å lete etter sin far, og sette seg i respekt. Mot og fortrøstning hadde hun vakt i hans sjel. Homer skriver et annet sted at det ikke fantes åkrer, men bare busker og trær og at det var mange geiter på øya Ithaka på Odyssevs tid. 

Og slik er det tilsynelatende idag også. I hvert fall i bukten Andreas, sør-vest på Ithjaka, hvor vi gikk inn. Vi ble møtt av et stort antall geiter, i mange farger.

Geitene kom ned til sjøen, de drakk sjøvann og slikket saltet fra bergknausene i vannkanten.

Så klatret de opp den bratte fjellsiden, og "klatre som en fjellgeit", fikk en forsterket betydning.

En fin bokk, men den går jo nesten i ett med steinene på stranden.

Dette var han "far sjøl". Han så ut som en liten moskus. Den hadde enorme horn og langt ragg, fotografert i skumringen, litt disig.

Abela lå for anker og 3 landfester, det var et must da vinden gikk opp i liten storm på natten.

 På morgenen var det rolig, men nabobåten hadde hatt nattevakt på båten hele natten.

Seilas fra Paxi-øyene rundt Lavkas til Meganisi og Scorpios.

Vi har forlatt Antipaxos og har kurs for sydspissen av Levkas.

Det var en ruff, men flott kystlinje på vestsiden av Levkas.

Rolig seilas før kulingen setter inn...... Det ble andre og viktigere ting som måtte gjøres ombord enn å ta bilder. Vi ankret opp rett vest for Meganisi, i sundet rett sør for Scorpios, en fin natthavn.

Meganisi har mange fine bukter, anbefalte ankringsplasser og fine strender.

Vi måtte jo se Scorpios, Onassis' øy som nylig ble solgt til en ung dame, arving til en russisk oligark. Dette huset var visst Jackelin K O's yndlingssted på øya i sin tid, ......

..... eller var det dette strandhuset? Det var mange nok å velge mellom :-)

Øya er et fantastisk område for båtfolk, selv om en ikke kan gå i land på øya. Folk ankrer overalt, og den har virkelig mange flokke ankringsplasser, noe for enhver vindretning.

Her var også en flott skulptur fra naturens side...  en løve? .........en vokter av grotten på innsiden kanskje?

Dette er hus for gårdbruker eller gartner på sydside av øya, eierne er vel "selvforsynte"? 

På nordsiden av øya lå "landstedsbåten", .....en av dem, ...

... og den andre kom akkurat inn fra seiltur.

Nydelig parkanlegg, vi gikk ikke nær nok til å få detaljer på bildene, men det så flott ut.

Oliventrær og nyplantede drueranker.

Bryggeanlegget på vestsiden var også oppgradert, gamle palmer var skiftet ut med nye friske. Lekkert.

Jo, jeg vil tro at en kan trives på Scorpios nå også....

ps: Vi ankret opp i en sjarmerende liten bukt nordøst på Meganisi og ovnsbakte vår scorpionfisk :-) Nyyydelig!

Paxos og Antipaxos - Poseidons øy

Paxi, 7 nm sør for Corfu og 8 m fra fastlandet, er en gruppe øyer og skjær, de største er Paxos og Antipaxos. begge lave øyer. Mytene sier at Paxi reiste seg fra azurdypet av det Ioniske hav pga havguden Posedion's kjærlighet til Amfitrite, og behovet for å finne et paradis for deres kjærlighet langt nok bort fra menneskeheten.  

Første stopp er Lakka, her ved innseilingen fra nordøst. Det blåeste hav en kan tenke seg....

... og på grunnere vann, lys turkis, og sååå klart!

Et blikk ut mot Abela som ligger lengst ut, midt i sundet i Lakka.

Veldig hyggelig havn med barer og tavernaer. Vi måtte sjekke hvor bakeren holder til.......

.... og smake den lokale vinen.

En manet, faktisk den første vi har sett i sommer. Er den giftig tro?

Lakka sørøstfra. Paxos er spesielt kjent for god olivenolje ;-)  Vi besøkte en lokal produsent og fikk smake oss gjennom variantene. Den hadde flott, klar, grønn farge.... og det ble med en flaske til Abela.

Fasinerende fargespill, en av naturens mange underverk....

...bare for å vise at Kaptein har det bra....

Innseilingen til Gaios, hovedstaden på Paxos. Her ytterst på øya mot øst ligger en stor kirkegård med et kapell.

Abela på reden i Gaios.

Vandring langs bryggekanten hvor båtene ligger inntil bryggene, fra sentrum i bukten til helt på nordsiden. Den som ønsker det, kan ankre 4 meter fra tavernabordet.  Vi foretrekker å ligge på reden. Da kan en ta morgenbad :-)

En traust fisker bøter sine garn.

Småkoselige motiver fra havneområdet.

Torvet i Gaios med en liten kirke.

Vi seiler videre til Antipaxos, kjent for sin gode vin.

Men Antipaxos er også kjent for sine strender, vi går rett til Mesobrika som er på top-10 listen av strender i Middelhavet. Nordøst på øya. Kun en strandbar tilbaketrukket fra selve stranden. På dagtid kommer det båter fra alle hold, men på kvelden roet det hele seg ned og vi var 3-4 båter som kunne nyte stedet.

Vannet er bare fantastisk!!

Naturens skulptur i ny variasjon, sjø og fjell i flott kombinasjon, "øgongodis" her også.... Kalkfjell med de flotteste mønster, de gamle greske gudene har gjort en bra jobb her!

Havfrua på jakt etter stein......

 Her Mesobrika var det mange av dem, lekre, perfekt formet. En gotteributikk for en som er "stein gær'n". Det ble med en pose for bruk til bordkort. Alle helt hvite, det var nytt!

På vei opp de 222 trappetrinnene til Bella Vista, en taverna som ligger godt gjemt i naturen i søndre bukt av Mesobrika. Det ble 4 x 222 trinn, vi var oppe og bestilte bord på forhånd, bra trening.

Fra Bella Vista har vi bra oversikt og ser at Abela ligger bra.

Mmmmmmmmmm, grillet sjømat, herlig!

Bella Vistas "nødaggregat."

Dette er stedet for den som ikke trenger "hold.i-gång" i ferien.

Solnedgang fra Bella Vista.

Så tilbake til Abela for å få med ........

....at månen kommer opp i syd, og så er det fullmåne........og St Hans aften......

Litt magisk, en fløyelsnatt som sitter i minnet.