SYROS

Etter er lang seildag fra Leros, vi startet før soloppgang, vurderte vi å ankre på Mykonos. Rod Heikells beskrivelser av øyene i Kykladene gjorde at Syros fristet mer, noe vi ikke angret på.

Gamle Syros ligger der "hovedstaden" for Syros, Ermoupolis (Hermoupolis) ligger, på østsiden av øya. Utgravninger har vist at Syros var befolket allerede for ca 4500 år siden.

Umiddelbart slo det oss at her er det stor aktivitet! Syros ligger ca 40 nm fra fastlandet, og er en av de travleste havnene på de greske øyer. Før Pireus var den Hellas' mest trafikkerte havn. Mye fergetrafikk og mange ulike tjenester for nyttetrafikk og lystbåter.


Ermoupolis har navn etter Hermes, guden for handel. Ermoupolis etablerte seg tidlig som hovedsete for Kykladene, og har fortsatt status som det, og øya er den tettest befolkede i øygruppen.
En del av byen sett fra Anastasi kirken.

Ermoupolis er bygget i amfi, som to tvillingbyer, en Ortodoks og en Katolsk. De reflekterer historien. Men de lever i skjønn forening, regelen er enkel, barna får automatisk farens tro.

Emoupolis har kjempet for å bevare status som hovedstad for Kykladene. Fra dampskips perioden ble Emoupolis hovedhavn i Egeerhavet, og vesentlig bunkringssted for kulldrevne dampskip som passerte Kykladene. Denne viktige posisjonen forsvant da olje tok over for kull, og skipene hadde lenger rekkevidde før bunkring. Men Syros har maktet å opprettholde havnen her som en busy og ettertraktet havn, men ulike tjenester både for nyttetrafikk og fritidsbåter.
På Patmos sa bl a Volvoservice mannen Peros, "trenger dere service er Volvos mann i Ermoupolis Middelhavets beste"!😊

Det er et ganske stort havneområde for lystbåter, men fergene, som går inn her, lager mye bølger og endel ubehag.

Havneområdet har restauranter tett i tett, helt ned til fortøynings pullerne.
En blir betatt av de flotte klassiske bygningene, spesielt flott er Rådhuset, eventyrlig vakkert på den store Miaoulis plassen, flombelyst.
Det holdes konserter på plassen noen ganger, trappene er amfi.
Gaten fra havnen og opp til Rådhuset.

Apollon teateret, (også kalt La Piccolo Scala)...
... verdsatt som en "arkitektonisk juvel.


Det var flat sjø da vi kom inn til Ermoupolis, men samme dag meldte de sterk vind. Ermoupolis har ingen god havn mot sterk meltemi, så vi seilte til den store bukten på sørvest siden av øya, Finikas.

Finikas fra nord. En fantastisk fin bukt for nordlige og østlige vinder.

Det viste seg å være en kjempefin havn mot meltemien som etter hvert meldte seg, det ble målt 50 knop på østsiden av øya, den slet i riggen her også, bevares, men her var kastene vesentlig mindre sterke, og vi lå trygt!
Disse endene var det endel av i Finikas, og Bent kunne fortelle at det er en hybrid av knoppender.


Syros berømte baker, utsalg både i Ermoupolis og Finikas. Verdens beste grovbrød, det er faktisk sant :-) og god eplekake. 
Syros er berømt for sine originale småkaker, Loukoumi's, noe HELT annet enn kopiene som lages rundt på øyene! :-) Bare spør en som bor her.

Her skal Abela ligge de 10 dagene vi er hjemme for å kose, og være sammen med barnebarna.

 Georges sørger for at Abela har ankerlanterne som fungerer.

Georges har lovt å passe godt på skuta mens vi er i Norge.

  Stranden litt tidlig i sesongen.
Finikas har en lang fin strand, skjermet for meltamien.

Fra en høyde på Syros med Mykonos i skyline.

Kapers, blomst og frukt. Vokser rett ut av stenvegger.

LEROS - Abelas vinterhavn

Gutteturen våren 2015 gikk altså da til Leros.

Mellomlanding i Aten med kort sightseeing på Akropolis og i gamlebyen Plaka. Bent og Lars ved Dionysos teateret.

Kapteinen foran Parthenon.

Gutta ser ut over Aten, et mektig skue med sine mer enn enn 3 mill innbyggere.

Utsikt til Parlamentet og Atens høyeste punkt, Lycabettusklippen. 

Aten sett nordover fra Akropolis.

Bent og Svein vandrer i gamlebyen Plaka.

Gutta slapper av før neste etappe, båtpuss og forhåpningsvis noen hyggelige turer og middager på Leros.

Bjørn, Bent og Lars på Lakki Marina på Leros.

Mellom pusseøktene ble det en tur over til Pandeli på østsiden av Leros.

De trimmet opp til Pandeliborgen, fint utsyn over Pandelibukten.

Gutta må ha vært så ivrige med pussen at de glemte å forevige det, ....

 Neste dag gikk turen til fjellet sør for Lakki Marina, der Kanonene på Navarone" bl a ble filmet, med David Niven, Gregory Peck og Anthony Quinn i 1960 årene. 

Bent og Lars på sighten.

Bent er stadig på jakt etter fugler å fotografere, og her er noen blinkskudd fra Lakki Marina. 

Bent har et skarpt øye for vakre fugler, og med et superkamera fanget han denne Silkehegren på Leros.

Silkehegren i flukt.

Middelhavssteinskvett, skiller seg fra sin nordiske slektning med sortere hode og hals.

Abela tas opp for bunnpuss og stoffing.

Luftig overnatting siste natt før avreise.

 

SANTORINI - Thira - 2 flotte dager på en perle av en øy!

Blue Star Ferries var en utmerket måte å komme til Santorini på! Andre seilere hadde fortalt at det var knapphet på gode marinaer og ankringsmuligheter der.

Samtidig fikk vi et kort glimt av havnene på Paros, Naxos og Ios, stoppestedene underveis fra Pireus.

Naxos havn

Kjølvannet etter fergen, her er det grunt. Det var årsaken til at vi ikke gikk inn i havnen på Naxos på veg østover for 2 år siden med Abela. Da blåste det stiv til sterk kuling. 

Ios havn.

En blir slått av de mektige konturene av den halvmåneformede hovedøya, og midt i lagunen ligger 2 svarte lavaøyer som minner en om at Santorini var og er en mektig vulkan. Det er stupbratt i vest mot det oversvømte krateret, og lett skrånende mot øst. Den vulkanske jorda er frukbar og på østsiden sees store vinmarker. Vinrankene er lavtvoksende, de bindes ikke opp, skal hindre at sterk vind skal ødelegge rankene. Santorini har et stort utvalg av druesorter av høy kvalitet. 

Fergen på veg inn mot Santorinis vestkyst, mot Anthinios, den nye havnen. 

Turistnæringen har økt voldsomt de siste årene, nå Santorinis viktigste næring. Øyas eneste eksportartikkel er lavasand, det brukes i sementindustrien.

Vi hadde valgt et hotell et par km nord for hovedstaden Fira, med utsikt rett mot vest og Oia. 

Her var det ikke mye å klage på, nei!

Kapteinen var fornøyd han også, her nytes vertinnens velkomstvin på vår balkong .

 Vi fikk med oss solnedgangen før vi spaserte opp til landsbyen for middag.

Klar for tur ut til Oia by, helt nordvest på øya, hel til venstre på bildet. Det ble sagt at det skulle være 12 km ut dit. 

Vakre blomster var det mye av. 

Vi gikk og vi gikk, og vi gikk og vi .....

og var enige om at dette hadde vi godt av :-) Da vi trodde vi var halvveis kom vi til dette skiltet:

Det var et stykke igjen, ja.... 

Mange firfirsler hilste på underveis. 

Her kunne vi se bort til hotellet vårt:-)

Og etter mye lava og vakre blomster 

 

kunne vi få et første inntrykk av Oia, 

Oia, den hvite byen. 

Blir det mer autentisk da?

Lunsjen i Oia smakte ekstra godt :-)

Til og med kapteinen hadde gått nok den dagen.

Østsiden av Santorini fra bussen tilbake. (Litt feigt å ikke gå, men....)

Dagen etter gikk vi inn til Fira, hovedstaden. 

Pene velstelte hus og hager.Vi busset til den sørligste badestanden. 

en liten spasertur bort rundt den sørvestre odden og "Den røde stranden" kommer til syne. 

Klatret ned for å se sjeldenheten.

Litt skummelt, for det raste stadig sand og stein fra høyden., det ble advart, men de fleste klatret nærmere.