Samtidig fikk vi et kort glimt av havnene på Paros, Naxos og Ios, stoppestedene underveis fra Pireus.
Kjølvannet etter fergen, her er det grunt. Det var årsaken til at vi ikke gikk inn i havnen på Naxos på veg østover for 2 år siden med Abela. Da blåste det stiv til sterk kuling.
En blir slått av de mektige konturene av den halvmåneformede hovedøya, og midt i lagunen ligger 2 svarte lavaøyer som minner en om at Santorini var og er en mektig vulkan. Det er stupbratt i vest mot det oversvømte krateret, og lett skrånende mot øst. Den vulkanske jorda er frukbar og på østsiden sees store vinmarker. Vinrankene er lavtvoksende, de bindes ikke opp, skal hindre at sterk vind skal ødelegge rankene. Santorini har et stort utvalg av druesorter av høy kvalitet.
Turistnæringen har økt voldsomt de siste årene, nå Santorinis viktigste næring. Øyas eneste eksportartikkel er lavasand, det brukes i sementindustrien.
Vi fikk med oss solnedgangen før vi spaserte opp til landsbyen for middag.
Klar for tur ut til Oia by, helt nordvest på øya, hel til venstre på bildet. Det ble sagt at det skulle være 12 km ut dit.
og var enige om at dette hadde vi godt av :-) Da vi trodde vi var halvveis kom vi til dette skiltet:
Litt skummelt, for det raste stadig sand og stein fra høyden., det ble advart, men de fleste klatret nærmere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar