Marit, Christer, Jacob, Haakon og Ella mønstrer av på Antiparos, der har de leid et hus i 2 uker.
Vi konstaterer at forholdene er levelige der også.... Her ser vi fra huset og mot sundet mellom Antiparos og Paros.
Vi setter kursen mot Amorgos. Meltemien gir kraftig vind med tildels store bølger, og Abela "reiste seg på bakbena" et par ganger, nesten som Jacob fremstilte det på tegningen sin.
Sørøstsiden av Paros er spesielt vakker, frodigere enn mange av de andre øyene, og mange vakre hus og husklynger. Vi synes naturhavnene var for lite beskyttet mot meltemien, og valgte å gå til Amorgos, sydvest for Paros og Naxos.
Vi ankommer Amorgos, og velger å gå inn i havnebyen i Katapola som var anbefalt som bra i meltemi, og dette stemte. Hyggelig havn, og hovedsenter for øya er Chora oppe på fjellet.
Amorgos har helt fra antikkens tid vært priset som trygg havn i Katapola og gode ankringsplasser på nordkysten. Ved 300år BC , var Amorgos regnet som en av de viktigste sivilisasjoner i Kykladene.
Øya har flere monumentale kapell fra tidlig kristen tid, her ruiner etter et som ligger i Paradisbukten ved innseilingen til Katapola.
Like ved Paradisbukten ligger et vrak, det var med i Filmen "The Big Blue" som ble spilt inn på stranden "Anna", nevnes senere.
Vi skal besøke stedets kjente Kloster, "The Monastery of the Panayia Khozovitissa". Klosteret er avsidesliggende, og var ukjent for de fleste inntil for noen år siden. Nå er det regnet som et av Hellas' største religiøse og kulturelle monument.
Klosteret har en helt unik beliggenhet, 300 meter over havet, helt inn til fjellveggen, som danner klosterets bakvegg. Det blir også kalt "klosteret med bare en vegg". Påbegynt i 1088, ferdig i 1113.
Fra trappegangen opp til klosteret ser vi ned på stranden "Anna", hvor filmen "The Big Blue" ble spilt inn. Filmen gjorde øya Amorgos verdenskjent, og stranden til øyas mest populære.
Det sies at klosteret ble bygget ved et mirakel rett på det bratte fjellet. Byggingen ble startet etter at en jernnagl, (25 x 3x3cm) og verktøy ble funnet naglet til fjellet, høyt opp over der klosteret ligger nå. Det ble tolket som et klart tegn på at det var her klosteret skulle ligge. Så ble en arbeider heist ned i en tønne hvor han arbeidet fra. Guiden fortalte at hans oldefar, hans bestefar og faren hadde sett naglen i fjellet. Nå er den tatt ut og ligger i et skrin med glassvegg i et av kapellene vi fikk se. Robust nagl, men du verden......! Det ble brukt sten fra Milos, den var lettere enn den lokale stenen. I 1633 var det 60 munker her. Nå er det 3 munker som holder til her.