Vis lå badet i sol da vi kom inn til Kut, den østre delen av byen Vis på øya Vis, (den ytterste øya ut fra Split.)
Tydeligvis en populær havn, det var fullt av båter som lå med lazylines inn mot statsbrygga.
Her halvøya med kirken og en borg på vestsiden av bukten, den opprinnelige Luka-delen av Vis by. Det lå endel båter for anker her.
Vi leide bil og kjørte gjennom områder med velorganiserte gårder med vinranker og olivenlunder. Det er dyrket mark der britene, som allierte, anla flyplass i 1944. i 1943 ble øya en viktig base for Titos partisaner. Tito selv gjemte seg i en grotte på øya, nå kjent som Titova Splija, (Tito's grotte i Humfjellene). Herfra støttet og styrte han de alliertes kamp mot tyskerne i området. Vis var etter 2. verdenskrig fortsatt av stor militær betydning, da som base for den Jugoslaviske flåten, og som militært område, stengt for utlendinger, frem til 1989. Vis har vært turistmål siden 1992.
Fine dyrkde områder!
Det sies at livet på Vis lukter av Rosmarin, Pinje og solmodne tomater. Vi erfarte at livet på øya innbyr til "slow food".
"Sailing in Croaia 2012" har bl a en liste over anbefalte spisesteder,
"Golden Gourmet Tour". Av spisesteder på Vis er noen trukket frem, og en av dem viste seg å ligge i en bukt på sørøstsiden av øya, "Senko, Mala Travna Bay".
Det sto:"Senko Karuza er en anerkjent forfatter og talentfull kokk", .... det pirret oss... og hvilken overaskelse og opplevelse! Tidlig i sesongen, og vi var eneste gjester.
Senko fortalte at han i sesongen hadde i snitt 100 gjester daglig, folk kom sjøvegen, andre langs den smale vegen som var anlagt de siste årene. (vegen var et kapitel for seg, hadde ikke vi lest anbefalingen, hadde vi helt sikkert spist et annet sted :-) Som å kjøre på en langsgående steinrøys 4km.
Øgongodis...naturopplevelser i bøtter & spann!
Datteren hans hadde tegnet etiketten på vinflaskene.
Han laget mat for oss i 4timer. Først nyyyydelig tapas: sardiner, tomater, oliven!!!, kapers, ost, alt svømte i olivenoljen hans :-)
Fiskesupper(!), både for skjellspisere og egen for hun med skjellallergi :-)
Senko fyrte opp grillen for Doraden. Han brøt en stor rosmarinkvist, dyppet den i (egenprodusert) olivenolje, med hvitløk, salt og pepper, slo fisken med kvisten med jevne mellomrom, mens vi sammen med han, nippet til hans egenproduserte rødvin, (en vin som årlig ble kåret blandt de beste på Vis).
Resultatet var bare FANTASTISK!
Det ble et kombinert lunsj og middagsmåltid må vite..... og ikke bare enkelt å kjøre hjem over den langsgående steinrøysen..... Vi kjørte via Komiza på vestsiden av øya.
Komiza, er det nest største tettstedet på øya, og største fiskehavn. Slottet i bakgrunn huser idag et fiskerimuseum. Fra Komiza går det turer ut til de omtalte "blå grotte i Bisevo", på en liten øy sørvest for byen.
I skråningen ned mot Komiza, ligger et kloster fra 1200 tallet.
Et eksempel på alle de vakre blomstene på øya! Takk for besøket, vakre Vis!
Forlater en fin havn i Zirje, og setter kursen mot Kornatiøyene.
Plutselig dukker det opp 4 delfiner som gjør en flott, synkron oppvisning. Fotografen rekker akkurat å fange inn en av dem idet den kommer opp og takker for applausen.
Vala Smukvica, kjent havn for seilere i disse farvann. Her finnes et par restauranter som drives av etterkommere av tidligere eiere av Kornatiøyene. Populært ankringssted på "gode vinder."
Helt spesielle fjellformasjoner med lagdelte fjellhyller på skrå.
Nakne øyer. Bøndene har tidligere brent ned trær og busker for å få frem beite for husdyrene. Disse har da etterhvert spist rent slik at all plantevekst har blitt borte fra noen av øyene.
Opat Kornat, rett nord for Vela Smukvica. Også en mulig naturhavn for nordlige vinder.
Nydelige holmer og skjær i ettermiddagssolen.
Vi ankret opp på nordsiden i innløpet til Lavsa. Nydelig sted! Her ble vi i 2 døgn. Vi merket fort at stemningen i Nasjonalparken var stille og fredelig, sammenlignet med i marinaene og uthavnene vi tidligere hadde vært i. Båtene passerte hverandre uten for mye lyd. Færre charterbåter, og færre antall i hver båt. Nasjonalparken innbød til mer avslappnde dager i rolig uthavner. Fint sted å være........
Overvåkningsfly passerte Lavsa midt i frokosten, også det uten for mye bråk :-) Nasjonalparken følges opp, slik at relger for ferdsel overholdes. En betaler en fee for å oppholde seg i parken.
Det ble en fin trimtur til topps på Lavsa. Vi balanserte på steinblokker. 
Indre basseng på Lavsa, der var det lagt ut bøyer. Selv om Kornati nå er nasjonalpark, har etterkommerne av de som opprinnelig eide øyene, fått bo og drive spisesteder her.
Rett ut av steinen vokser en skjønn liten plante, ligner på vår Rødsildre.
Utsikt fra toppen av Lavsa til naboøya mot nord, Priskera med en ACI marina. Også en anbefalt havn.
