Vis

Vis lå badet i sol da vi kom inn til Kut, den østre delen av byen Vis på øya Vis, (den ytterste øya ut fra Split.)

Tydeligvis en populær havn, det var fullt av båter som lå med lazylines inn mot statsbrygga.

Her halvøya med kirken og en borg på vestsiden av bukten, den opprinnelige Luka-delen av Vis by. Det lå endel båter for anker her.

Vi leide bil og kjørte gjennom områder med velorganiserte gårder med vinranker og olivenlunder. Det er dyrket mark der britene, som allierte, anla flyplass i 1944. i 1943 ble øya en viktig base for Titos partisaner. Tito selv gjemte seg i en grotte på øya, nå kjent som Titova Splija, (Tito's grotte i Humfjellene). Herfra støttet og styrte han de alliertes kamp mot tyskerne i området. Vis var etter 2. verdenskrig fortsatt av stor militær betydning, da som base for den Jugoslaviske flåten, og som militært område, stengt for utlendinger, frem til 1989. Vis har vært turistmål siden 1992.

Fine dyrkde områder!

Det sies at livet på Vis lukter av Rosmarin, Pinje og solmodne tomater. Vi erfarte at livet på øya innbyr til "slow food".

"Sailing in Croaia 2012" har bl a en liste over anbefalte spisesteder,

"Golden Gourmet Tour". Av spisesteder på Vis er noen trukket frem, og en av dem viste seg å ligge i en bukt på sørøstsiden av øya, "Senko, Mala Travna Bay".

Det sto:"Senko Karuza er en anerkjent forfatter og talentfull kokk", .... det pirret oss... og hvilken overaskelse og opplevelse! Tidlig i sesongen, og vi var eneste gjester. Senko fortalte at han i sesongen hadde i snitt 100 gjester daglig, folk kom sjøvegen, andre langs den smale vegen som var anlagt de siste årene. (vegen var et kapitel for seg, hadde ikke vi lest anbefalingen, hadde vi helt sikkert spist et annet sted :-) Som å kjøre på en langsgående steinrøys 4km.

Øgongodis...naturopplevelser i bøtter & spann!

Datteren hans hadde tegnet etiketten på vinflaskene.

Han laget mat for oss i 4timer. Først nyyyydelig tapas: sardiner, tomater, oliven!!!, kapers, ost, alt svømte i olivenoljen hans :-) 

Fiskesupper(!), både for skjellspisere og egen for hun med skjellallergi :-)

Senko fyrte opp grillen for Doraden. Han brøt en stor rosmarinkvist, dyppet den i (egenprodusert) olivenolje, med hvitløk, salt og pepper, slo fisken med kvisten med jevne mellomrom, mens vi sammen med han, nippet til hans egenproduserte rødvin, (en vin som årlig ble kåret blandt de beste på Vis).

Resultatet var bare FANTASTISK!

Det ble et kombinert lunsj og middagsmåltid må vite..... og ikke bare enkelt å kjøre hjem over den langsgående steinrøysen..... Vi kjørte via Komiza på vestsiden av øya.

Komiza, er det nest største tettstedet på øya, og største fiskehavn. Slottet i bakgrunn huser idag et fiskerimuseum. Fra Komiza går det turer ut til de omtalte "blå grotte i Bisevo", på en liten øy sørvest for byen.

I skråningen ned mot Komiza, ligger et kloster fra 1200 tallet.

Et eksempel på alle de vakre blomstene på øya! Takk for besøket, vakre Vis!